Det farligste stedet et menneske kan være, er i mammas mage.
I 2023 ble det født 52 000 barn i Norge. Det ble utført 13 000 aborter. Ett av fem svangerskap blir stanset av provosert abort.
Illustrasjonsfoto.
Ingen av oss hadde frivillig oppsøkt en situasjon med så stor dødsrisiko.
I disse dager går det mot flertall på Stortinget for å fjerne nemdene som er det siste håpet for disse barna som foreldrene vil abortere, mellom uke 12 og 18.
Eller vil… hva vet vi egentlig om det? Abort er ofte en beslutning som tas i en presset situasjon.
Vi har blitt lært opp til at abort er en privatsak. Og det har jo sine gode grunner. På det individuelle plan, er det ikke vanskelig å forstå at det blir slik…
Vi mennesker står ofte i spenningen mellom hva vi vil i øyeblikket, og hva vi egentlig vil…
I vanskelige livssituasjoner kan presset være innenfra, gjennom frykten for å oppdra barn alene etter samlivsbrudd eller en far som ikke vil være inne i bildet. Eller psykiske lidelser som rammer for kort eller lenger tid.
Eller det kan komme utenfra, og handle om barn som er uønsket av far, arbeidsgiver eller grupper som utover sosial kontroll.
Jeg har lest og hørt mange historier om mennesker som i en presset situasjon vurderte abort. I ettertid er de lykkelige for at de ikke ga etter for det de trodde de kanskje ville i øyeblikket, men gjorde det de egentlig ville, nemlig bære frem barnet og være mamma og pappa…
Men aldri har jeg møtt noen som sier at de angrer på at de bar frem barnet. Jeg kan ikke påstå at det ikke finnes noen, men den kjærligheten som oppstår mellom en mor og et barn, eller en far og et barn er designet av Gud, og det er en sterk kraft. Den er slitesterk, også om livet og relasjonen skulle bli annerledes enn man hadde ønsket.
Å angre en abort, er et stort tabu. Jeg tror mange menneskeliv hadde vært spart, om flere ville dele om den smerten de føler etter å ha tatt abort.
Vi må snakke sant om hva et foster er - et fullverdig menneske, som deg og meg. Et menneske som er skapt i Guds bilde, med en plan og en hensikt.
Et menneskeliv som er verd mer enn hele verden.
Vi må snakke sant om hva en abort er, om den smerten barnet går gjennom og om de konsekvensene det kan ha for mors helse og fremtid.
Vi må fortelle historiene til alle dem som i dag bærer tunge byrder. Noen av dem har et ødelagt liv. Noen av dem sitter på våre mentalsykehus, eller ligger under for rus. Og det hele begynte med et ulykkelig valg i en presset situasjon.
Av all urett er abort er den største urett som gjøres i vårt samfunn.
600 000 menneskeliv på 45 år, og knapt en motstemme å høre.
Dette kallet er til deg og meg. Det finnes en vei til å gjøre abort utenkelig,
Det gjør vi gjennom å vise omsorg og hjelp til alle dem som kommer under press til å ta abort, fra innsiden eller utsiden. Slik kan vi redde liv, slik det gjøres i arbeidet Velg Livet ut fra Filadelfia Vennesla, et arbeid jeg håper vil vokse til alle menigheter i Norge.
Men like viktig, er det at vi ikke er tause. Vi må løfte stemmen til forsvar for de ufødte barna.
Da du og jeg lå i mammas mage var det noen som beskyttet deg og meg… Noen som kjempet for oss. I dag er det barn som er i fare i mammas mage. Som trenger at noen vil kjempe for dem.
Ikke med hær og ikke med makt, men med evangeliet i hånd, drevet av Guds ånd.
Jeg er mer overbevist enn noen sinne, om at denne urett blir ikke rettet før Guds menighet reiser seg.
Og den kan bare fortsette så lenge Guds menighet vil være tause og sitte stille.
Det er tid for å reise seg for de ufødte barna, dem som Jesus kaller sine minste.
Hva skal vi tenke og føle, når vi ser på det som skjer i og rundt Israel? Det er ikke tid for panikk eller nervøsitet. Gud har full kontroll, og har tilkjennegitt sin plan i Bibelen. Det er den han nå setter ut i livet.
Ingen overraskelser: Gud blir ikke overrasket over begivenhetene i Midtøsten. Han har full kontroll, skriver Bjarte Ystebø i denne artikkelen.
Gud skal vise hvem han er, gjennom Israel. Og vi nærmer oss det punktet, i verdenshistorien.
Jødenes historie vitner om 2000 år i landflyktighet, spredd over hele jorden. Gjennom adskillelse, forfølgelse, pogromer og utslettelsesforsøk, har den jødiske nasjonen overlevd.
Mot alle odds består den i dag med sitt eget språk, sin egen tro og kultur, og ikke minst – siden 1948 – med sitt eget land.
Jeg er overbevist om at vi nå befinner oss i den perioden som er beskrevet i Amos bok, kap 9. Det står om en tid da Israels skjebne skal vendes.
De skal bygge opp igjen ødelagte byer og bo i dem. Jeg planter dem i deres egen jord, og de skal aldri mer rykkes opp av jorden jeg har gitt dem, sier Herren din Gud.
Israel har kommet for å bli, denne gangen. Og det er som om vi er på oppløpssiden i historien, der Gud griper inn, for å fullføre sin plan.
Det samme er beskrevet i Esekiel 36. Der forteller Gud om hva som skal skje når han fører sitt folk tilbake til Israel.
Jeg henter dere fra folkeslagene, samler dere fra alle landene og fører dere hjem til deres eget land. Jeg tar steinhjertet ut av kroppen deres og gir dere et kjøtthjerte i stedet. Jeg gir min Ånd i dere og gjør at dere følger forskriftene mine, holder lovene mine og lever etter dem.
Det skal altså skje en åndelig gjenopprettelse, i forbindelse med den fysiske gjenopprettelsen av Israel.
Og i samme kapittel sier Gud:
«Jeg griper ikke inn for deres skyld, Israels hus, men for mitt hellige navns skyld».
Gud har tenkt å vise seg som Herre over alt, gjennom det vi nå er vitne til. Det handler om at hans navn skal æres. Og at vi skal komme dit, der «hvert kne skal bøye seg, og bekjenne til Guds ære at Jesus er Herre».
Derfor er det ingen grunn til å få panikk av dramaet som nå utspiller seg i og rundt Israel. For Gud har sin hånd over Israel, og har tenkt å bringe ære til sitt navn – med hele verden som beundrende tilskuere.
I Bibelen står det en del om undring. Det er et lite brukt ord, i forkynnelse og i samtaler. Men Maria undret seg over ordet fra engelen. Folk undret seg over det gjeterne fortalte. Folk undret seg da de så Jesus gjøre mirakler. Og da Jesus hadde holdt Bergprekenen, står det at folket var slått av undring.
Det er grunn til å bli slått av undring, når vi ser hvordan Guds ord går i oppfyllelse. Ikke undring i negativ forstand, som om vi ikke tror det vi ser. Men undring som sier: Hvilken Gud, hvilken redningsmann han er!
For deg og meg kan det være lett å bli preget av bekymring, sinne og avmakt. Det gjelder både den urett som rammer Israel i media, og de mange smertefulle tapene de lider når sivile og soldater må ofre liv og lemmer for nasjonens skyld. Det er vondt, det hele.
Men vi trenger ikke tvile på hvordan det skal ende. Det kan vi lese om i Bibelen. Fra Sion skal redningsmannen komme. Det er ikke lenge til. Det skjer i rett tid, og alle begivenheter som leder frem til det, er under Guds fulle kontroll, både dem vi lett kan forstå, og dem som er vanskeligere å begripe.
I mellomtiden, har vi fått vårt oppdrag når det gjelder Israel. Trøst, trøst. Tal vennlig. Fortell at redningsmannen er her. Be om fred for Jerusalem. Tjen dem, og vær deres venn.
Og så kan vi undre oss, over hvilken mektig Gud vi har. Og beundre ham.
Vi gleder oss storlig over en ny sesong her fra Kristen Media Norge. De siste ukene har det formelig kokt i kontorene våre, med planlegging, øving og arbeid foran denne høsten. Vi er så lykkelige over å være i gang igjen.
NY SESONG: Tone Haukeland Mork og Bjarte Ystebø gleder seg til ny sesong. I kveld sendes programmet Arven. I morgen sendes Live med venner,. Torsdag kommer sesongens første Samtale. Alle program går fra 22:00-23:00.
For dem som kjenner vår to-årige historie, er det liten tvil om at det har skjedd mye i Kristen Media Norge, siden vi gikk på luften for første gang, 6. september 2022. Det har vært et eventyr for oss – og vi merker begeistring også fra seerne. Det er vi takknemlig for.
Kristen TV i Norge er en stor sektor. Vi har flere kanaler pr. innbygger enn noe annet land i verden, er jeg sikker på. Det er mange som lager godt innhold, som betyr mye for mange. Likevel var det en plass til oss i denne floraen, takket være raushet fra Kanal 10 og Bedehuskanalen, som ga oss en plattform å stå på.
Denne høsten skal vi gjøre mer av det vi har gjort i to år, lage Live med venner, Samtalen og Thanksgiving. Vi skal fortsette med Arven om mandagene de neste seks ukene, før vi lanserer et nytt program som heter Visdom. Mer om det senere. I tillegg kommer vår største satsning noensinne, den 21. oktober. Da starter et nytt program hver mandag frem til jul, som blir noe av det mest spennende som har vært gjort av kristne programmer i Skandinavia, noensinne. Vi tør si at du kan glede deg. Neste måned kan vi si litt mer om dette.
For dem av våre seere som følger oss på Bedehuskanalen, blir det også daglige nyhetssendinger, som vi skal levere, på oppdrag for kanalen.
Som du sikkert forstår, er det mye som skjer her hos oss, og stemningen er mildt sagt god i Kristen Media Norge, foran denne høsten.
TV er det sterkeste mediet. Vi tror på kristen TV både for å nå frem til dem som tilhører den kristne tro, og dem som er underveis. Det er en fantastisk måte å få dele det vi tror på.
Vi synes det er ærefullt å være gjester i din stue. Vi vil gjerne opptre på en måte som gjør at du føler deg vel med våre program, og at du trygt kan sette TV’en på, uansett hvem andre som måtte være tilstede.
I vårt mediesamfunn er det ikke så vanskelig å nå ut. Det kan være vanskeligere å nå inn. Men det er det vi vil forsøke, også denne høsten.
Det har vært fantastisk å få stå sammen med våre venner i Kanal 10 og Bedehuskanalen disse to årene, og se hvordan begge vokser og har oppdrift. Det samme gjelder våre venner i Verdinytt, som startet opp et par måneder etter oss, i 2022. Vi føler at vi sammen med våre nære samarbeidspartnere får være med på å bygge noe som bare skal bety mer og mer for stadig flere, i årene som kommer.
Kort sagt, vi tror på denne bevegelsen og på vennskap og samarbeid, der vi spiller hverandre gode og løfter sammen.
Hva er det som gjør at vi holder på med dette?
Vi har opplevd å møte Jesus, og fått nåde. Vi har fått erfare at Guds ord holder. At det er noe å leve og dø på. Og vi har fått kallet til å fortelle disse gode nyhetene til de tusen hjem. Og med Guds hjelp, få være forbilder i det å ikke skamme oss over evangeliet, som er en Guds kraft til frelse.
Det gjør vi med stor glede og entusiasme.
Så, takk så langt for to spennende år. Takk til deg som følger sendingene våre, og takk for all støtte og alle varme tilbakemeldinger.
Og velkommen til en fantastisk høst.
Bli med oss, du også!