.png)
Øynene er i ferd med å åpnes for det som skjer med kjønnsideologien i Norge. Så var det ikke umulig å snu avkristningen likevel.
Skjermdump fra Klassekampen lørdag 20. april 2024.
Store ord kanskje. Avkristningen er ikke snudd – tvert imot, den foregår for fullt.
Men ideen om at det finnes mer enn to kjønn, er et brudd med bibelens ord om at det finnes bare mann og kvinne – eller «til mann og kvinne skapte han dem», som det står i i Første mosebok.
Og der er det i ferd med å gå opp et lys for både fagfolk og politikere.
For vanlige folk har det aldri vært noe stort spørsmål. De fleste har et avslappet forhold til hele kjønnsideologien, og tenker at det ikke angår dem.
Og at folk må gjøre som de vil – vil de endre kjønn, så får de gjøre det.
Men forestillingen om at man kan være et annet kjønn enn det man er født som, biologisk, og at man kan «forandre kjønn», er en myte som er i ferd med å bli avslørt.
For det første er vi mennesker født med kjønnskromosomer. De er integrert i hver celle i kroppen. Kvinner har to x-kromosomer. Det gjør dem til kvinner. Menn har et x og ett y-kromosom – det gjør dem til menn.
Det kan aldri endres på noe sykehus. Fordi det er sant som Bibelen sier: Til mann og kvinne skapte han dem.
Likevel har det de siste 20 årene vært en bølge av mennesker som har søkt såkalt «kjønnskorrigerende behandling», som egentlig bare er å gjøre skade på kroppen.
Dette er det nå stadig flere som vitner om. Mennesker som har gått gjennom denne behandlingen, fordi de på et tidspunkt i sine liv opplevde eller trodde på at dette ville gjøre dem hel, lykkelig eller tilfreds.
Sannheten for mange var det motsatte – det førte dem til et liv med fysisk, mental og sjelelig smerte. Det gjorde dem avhengige av medisiner og kroppen lot seg ikke reparere.
De leger og sykepleiere som har bidratt til denne type behandling burde fratas autorisasjonen. Dette er ikke helsehjelp – det er skadeverk. Og det er det stadig flere som ser. Nå har helsedirektoratet, som før kjørte i full fart frem, drevet av av media, aktivister og politikere, stoppet opp og er i ferd med å snu.
Direktør Bjørn Guldvog i Helsedirektoratet sier til Klassekampen at de vil endre retningslinjer. Andre land gjør det samme, klassifiserer det som eksperimentell behandling, eller forbyr det.
For oss som tror på bibelens ord om at det finnes to kjønn, er dette en bekreftelse – men også en overraskelse. En bekreftelse på at Guds ord bevises av vitenskapen. En overraskelse fordi vi er vant til at avkristning og kjønnsideologi går i en rett linje – at alt bare blir verre og verre.
Plutselig er det i ferd med å snu, akkurat på dette området.
Det er gode nyheter for dem som vokser opp og føler at de ikke trives som den de er. Da kan de faktisk få hjelp til å finne ut av det – og å finne seg selv. Da blir de ikke skadet av et helsevesen som vil bedra dem til å tro at løsningen på deres indre smerte finnes på en operasjonssal.
Det er mye å beklage seg over når det gjelder den moralske og ideologiske utviklingen i det norske samfunnet.
Men dette er et lite skritt i riktig retning. Det må vi glede oss over.
Lørdagens rakettregn over Israel burde gjøre det lett å velge side i Midtøsten-konflikten.
Israel har aldri gjort noe for å provosere Iran. Israel vil ha fred med Iran. Israel vil ha fred med alle.
ANGREP: I helgen angrep Iran Israel. Det er lett å ta parti i denne krigen.
Men Iran vil ikke ha fred med Israel. De har sagt det mange ganger: De vil utslette staten Israel. Og de jobber målrettet for å oppnå det.
Israels krig er ulik alle andre kriger i verdenshistorien. For deres motstandere drives av et ønske om å utslette dem, kombinert med at de selv er villig til å dø i forsøket. Eller kanskje enda verre, de ønsker å dø martyrdøden. De ønsker å ofre sine egne, hvis de bare kan skade Israel.
Lederen for politbyrået i Hamas sa det med rene orde på libanesisk TV i desember. De iranske ayatollahene har gang på gang tatt til orde for å utslette Israel. Og kikker man bak deres uttalelser, finner vi en lære som handler om å skape en apokalypse, der jødeutryddelsen er sentral, for å rydde veien for den 12. imam, deres messias, om du vil.
Iran driver ikke med politikk, krig eller fred, som andre. De driver med endetid og apokalypse.
Sammenligner man med den kalde krigen, for eksempel, var det også en spenning med utslettelsespotensiale. Men forskjellen da, var at sovjeterne ikke hadde noe dødsønske. De ville overleve selv. Det er en sterk drivkraft for fred.
Israel har fiender som romantiserer martyrdøden. Verden har aldri sett noe lignende fra en stat eller territorium.
Da Iran sendte raketter og droner mot Israel i helgen reiste det seg en koalisjon av nasjoner som ønsker fred. Israel, Jordan, Frankrike, USA og Storbritannia var alle med i å bekjempe terrorstaten.
På den andre siden stod Iran, Irak og Syria. Også Putin da. Han rykket ut med en uttalelse lørdag kveld om at Russland stod klar til å støtte Iran, dersom USA angrep.
Dersom det fortsatt skulle være noen Putin-apologeter igjen blant Israels venner: Det er på tide å våkne opp nå. Dette er ondskapens akse, for å låne et begrep fra en tidligere amerikansk president.
For øvrig var helgen først og fremst en oppvisning i israelsk forsvarsevne. I følge det israelske forsvaret sendte Iran 170 droner mot Israel. Ikke en av dem nådde frem til israelsk luftrom. Iran sendte også 30 cruise-raketter. Heller ikke dem nådde israelsk luftrom. 25 av dem ble skutt ned av Israel. I tillegg sendte 120 ballistiske raketter mot Israel. Samtlige ble stanset i luften av Israel og USA. En liten håndfull nådde frem til Nevatim militærbase i Sør-Israel, uten å volde noen stor skade.
Den eneste personskaden som inntraff var en syv år gammel arabisk jente i Israel, som ble rammet av restene av en rakett som var skutt ned, i Negev-ørkenen. Hun er kritisk skadet, og vi håper og ber om at hun skal overleve.
Hun er et symbol på den kampen Israels står i. For Israels fiender har ingen omsorg for arabere eller muslimer. Iran bryr seg ikke om palestina-araberne. Det har de aldri gjort. De iranske makthaverne er sjia-muslimer. På Gaza er de fleste sunni-muslimer. De er egentlig fiender. De bruker hverandre i en felles kamp mot Israel, drevet av jødehat.
Likevel, midt i dette forsøker Israel å bevare moralen, menneskeverdet og etikken som kjennetegner dem og hele den judeo-kristne verden. Og de klarer det med stil.
Israel er et lys for nasjonene. Og i helgen fikk vi se det lyset skinne på ny.
Iran, Putin og alle deres marionetter står igjen med skammen.
Det har vel aldri vært lettere å velge side.
Da loven om fri abort ble vedtatt i 1978 var det med knappest mulig margin.
I 1974 var samme forslag oppe i Stortinget. Både Arbeiderpartiet og SV hadde gått til valg på støtte til en slik lov. Likevel manglet det én SV-stemme på å få forslaget vedtatt. Kristensosialisten Otto Hauglin nektet nemlig å stemme for forslaget av samvittighetsgrunner.
Vil ha utvidelse: Statsminister Jonas Gahr Støre tar et lovforslag til Stortinget, som vil utvide retten til fri abort fra uke 12 til 18. Foto: Arbeiderpartiet
I 1977 var det stortingsvalg, og også denne gangen fikk Arbeiderpartiet og SV flertall. Denne gangen hadde SV sørget for å ikke nominere abortmotstandere til de øverste plassene. Våren 1978 ble loven om selvbestemt abort fram til 12. svangerskapsuke vedtatt med én stemmes overvekt i Stortinget. Alle de borgerlige partiene stemte imot.
En av dem som var sentral i kampen for fri abort, var ironisk nok en lege. En som hadde viet livet sitt til å verne om liv og helse. Hun var statsråd og het Gro Harlem Brundtland.
Nå som da har vi en regjering fra venstresiden. Nå vil de utvide abortloven. Det er ikke nok for dem at man skal kunne ta abort frem til uke 12. De vil ha mer. De vil ha fri abort frem til uke 18. Det etter at en gruppering som ønsket utvidelse til uke 22, altså til barnet er levedyktig, måtte gi tapt i sine ambisjoner.
Det er forferdelig at vi i et av verdens rikeste land, der vi har grenseløse muligheter til å gjøre det lett å velge å beholde barnet, har en regjering som er mest opptatt av gjøre det lett å ta det bort.
Arbeiderpartiet fjerner støtten til abortforebyggende tiltak rituelt, når de har makten. Men det er ingen motforestillinger mot å gjøre stortingsvedtak som uten tvil vil føre til flere aborter, med ødelagte liv for mor og barn.
Vi liker å tro om oss selv i Norge at vi er varmhjertet. Dette er Norge på sitt kaldeste.
Vi er i en moralsk og åndelig krise.
En av dem som nå har gjort seg gjeldende i debatten om abortutvidelsen, er 84 år gamle Gro Harlem Brundtland. Nå er hun bystyrerepresentant i Oslo og vil utvide grensen for fri abort til uke 18. «Loven er rett og slett utdatert», sier hun til VG.
Gro Harlem Brundtland har rett i én ting. Abortloven er utdatert. For da den ble innført i 1978 var det med løgnen om at barnet ikke er et menneske. «Det er bare en celleklump» sa de da, for å forlede befolkningen til å tro at det lille barnet i uke 12 ikke har rett til liv.
I dag vet vi bedre enn som så. Loven, som aldri skulle vært innført fornekter dyrebare menneskers verdi. Det er ingen prinsipiell forskjell, slik jeg ser det, på abort i uke 12 eller 18. Det er like galt i alle faser av svangerskapet. Det vonde med denne utvidelsen, dersom den skjer, er at den vil koste flere ufødte menneskeliv.
Deler man stortinget langs partilinjene, mangler det fem stemmer for at Jonas Gahr Støre skal få gjennom sin abortutvidelse. Arbeiderpartiet, SV, MDG, Venstre og Rødt vil utvide abortloven. De andre står imot. Abortpartiene trenger fem representanter fra de andre partiene som vil slå følge med dem. Det kan de få. Det kan bli som i 1978, at det blir vedtatt med én stemmes overvekt.
Det er tid for kontakt med folkevalgte i FrP og Senterpartiet, som kan finne på å støtte dette forslaget fra regjeringen. De sitter med et stort ansvar. Dette er en politiker- og venstresideskapt diskusjon. Det finnes ikke noe folkelig krav om flere aborter. Og historien vil dømme dem hardt som med et stortingsvedtak gjorde det farligere å være barn i mors mage, det som skulle være det tryggeste stedet.