Amerikanske avsporinger
- post3193
- 24. mars
- 3 min lesing
Vi som tror, følger med rette med i alt det spennende og tidvis dramatiske som skjer rundt oss. Når vi gjør det, må vi være varsomme så vi ikke graver oss ned i unyttige diskusjoner.

Nordmenn er svært interessert i amerikansk politikk. Det gjelder også kristenfolket. En av grunnene, er at kristne hjertesaker er sentrale i amerikansk politikk. Og amerikanerne befinner seg i en kulturkrig som det er vanskelig å være likegyldig til.
Denne kulturkrigen er én av grunnene til at amerikansk politikk er så polariserende også i Norge. Nordmenn flest har sterke meninger om republikanere og demokrater blant annet på grunn av at republikanere er kristen-konservative og demokratene sekulær-liberale.
Derfor er det skuffende å se hvor lett mange norske kristne, som deler syn på kristne hjertesaker, så lett tar parti med demokratene. For republikanerne står på samme side som oss, i spørsmål om abort, Israel, kjønn, tros- og ytringsfrihet og har et positivt forhold til kirker og troens plass i offentligheten.
Det betyr ikke at det ikke er både kulturelle og ideologiske forskjeller mellom norske kristne og amerikanske kristne republikanere. Og det er heller ikke rart at noen foretrekker demokratene. Særlig ikke når så mye vekt legges på presidentens person, og så lite på politikk.
Men mange kunne gjøre vel i å stille seg to spørsmål. «Hvorfor støtter 8 av 10 hvite evangelisk kristne, republikanske kandidater?» Og «Hva ville jeg stemt, dersom jeg var amerikaner?»
Når det er sagt, synes jeg vi altfor lett lar dette bli et polariserende spørsmål her til lands. Vi lar oss jo sjelden rive med av innenrikspolitiske debatter i Danmark, Sverige eller Storbritannia, som ligger mye nærmere oss, og som vi har mye med å gjøre.
På tross av at amerikansk innenrikspolitikk er interessant og viktig, gjør vi vel i å ikke la dette bli noe som splitter oss som tror. Hvorfor skal du og jeg bli uvenner over forskjellig syn på noe som skjer innenfor grensene i USA?
Da er det langt mer interessant å snakke om de sidene av amerikansk politikk som har mer å si for oss i Norge, nemlig det som skjer internasjonalt. Og der ligger spørsmål om Midtøsten, Ukraina, Grønland og NATO mye nærmere oss, enn for eksempel måten Trump og Elon Musk kutter i amerikansk offentlig sektor.
Og her bør det være mulig å snakke reflektert og lavmælt om hva som er bra for Norge, Israel og verden, uten at det skal bli splittelse og partier.
Selv er jeg svært interessert i og engasjert av amerikansk politikk. Det har vært et livslangt studium, som jeg fortsatt tar del i daglig. Og jeg har meninger om det som skjer i USA, og sympatiserer med mine mange kristne venner der.
Men jeg legger vekt på å ikke la det bli et stridsspørsmål overfor mennesker jeg møter på min vei.
Vi kan ikke påvirke amerikanske valg. Våre synspunkter på amerikansk innenrikspolitikk hjelper oss ikke i hjemlig politikk. De styrker ikke fedrelandet, og de fremmer heller ikke evangeliet, som er vårt aller viktigste oppdrag.
Paulus skriver følgende i sitt 2. brev til Timoteus: Vis fra deg de tåpelige og uforstandige stridsspørsmålene! For du vet at de føder strid. Men en Herrens tjener må ikke ligge i strid, men være vennlig mot alle, i stand til å lære andre, villig til å tåle ondt.
Det finnes viktige samtaler vi skal være en del av, fordi Guds ord sier at menigheten er sannhetens støtte og grunnvoll. Så finnes det noen diskusjoner der vi som tror, ikke skal la oss rive med på en måte som skaper strid.
Comments