Det gode mot det onde

Det er vanlig å omtale konflikten mellom Israel og palestina-araberne som verdens mest kompliserte. Det kan være noe i det. Men kampen mellom Israel og Hamas, er verdens minst kompliserte. Det er kampen mellom det gode og det onde.

Det er gjort enormt mange beslag fra de hundrevis av Hamas-terroristene som ble drept i angrepet mot Israel. Foto: Det israelske forsvaret (IDF)

En av de mest brukte anklagene mot Israel, er at landet okkuperer palestinsk jord. Men hvis Israel er okkupant, hvem er det da som er landets rette innehaver? Palestiner er jo ikke et folk eller en nasjon.

Før 1. verdenskrig var store deler av Midtøsten underlagt det tyrkiske imperiet. Dagens Israel var under tyrkisk kontroll i over 400 år. Fra 1516 til 1918.

Alle stater i regionen ble opprettet eller fikk sin selvstendighet etter 1. verdenskrig, så også Israel. Etter første verdenskrig ble palestina-mandatet gitt til Storbritannia under San Remo-konferansen i 1920. Mandatet skulle føre til opprettelsen av et hjemland for det jødiske folk. Men i stedet for å gi landet til jødene, ga Storbritannia bort 77% av det som senere ble Jordan.

24. juli 1922 vedtok Folkeforbundet Palestinamandatet, og det ble gjeldende folkerett at området skulle bli et hjemland for det jødiske folk.

Og i 1948 ble staten Israel opprettet. Samme dag angripes Israel av Jordan og de okkuperer Judea og Samaria. Og samtidig okkuperer Egypt Gaza, begge deler ulovlig. I 1967, under Seksdagerskrigen kommer Gaza og Judea og Samaria tilbake på Israels hender. Og ingen andre nasjoner eller folkegruppe har krav på dette området, bare Israel.

Dette blir komplisert på grunn av at Israel er omgitt av fiender som står dem etter livet. Det er det gamle muslimsk-arabiske jødehatet, som ikke tåler at det finnes en jødisk stat. Og resten av verden klarer ikke stå opp mot dette på en ordentlig måte.

Så til det som nå skjer…

Det som ikke er komplisert, er at Hamas er en terroristorganisasjon, Israel er et demokrati bygget på judeokristne verdier. I Israel gråter de for dem som dør både i sitt eget land, og blant araberne. I Hamastan jubler de av glede når jøder blir drept. Og de jubler når deres egne barn dør, i deres forskrudde martyrium.

Da Hamas gikk inn i Israel var det for å drepe så mange sivile og uskyldige mennesker som mulig. Når Israel nå går inn i Gaza, er det for å finne terrorister og å spare sivile så langt det er mulig.

I Israel bygger de tilfluktsrom for sin befolkning. I Gaza finnes det ikke tilfluktsrom, bare terrortunneler. Sivile skal ikke beskyttes. De skal være levende skjold. Det er terroristene som skal vernes.

I Israel tar de ikke gisler. Det strider mot alt Israel står for. I Hamastan sitter det nå jødiske kvinner og barn, unge og gamle trolig bundet til eksplosiver, for å brukes i deres krig.

Det vi nå er vitne til, er ikke en kamp om territorier, eller om maktbalanse. Dette er kampen mellom det onde og det gode.

Hamas representerer det verste som finnes på jordens overflate. Organisasjonen står ikke tilbake for IS i bestialitet.

Og IS det var det ingen som hadde problem med å ta stilling til. Det var ingen som gikk med IS-flagg i gatene i Oslo.

Nå er det tid for å stå opp for det gode, i kampen mot det onde. Det har aldri vært lettere å ta stilling.