Hvem har vinden i ryggen?

Årets amerikanske mellomvalg kommer i det som fortsatt er en slags permanent unntakstilstand, med polarisering, mistro, kandidater uten politisk erfaring og en sørgelig mediesituasjon.

Herschel Walker er republikanernes kandidat i Georgia til senatet. En av de jevneste delstatene ved dette valget.

Tirsdag kveld går velgerne til urnene, eller pc-skjermene, i USA for å stemmer over en tredjel av senatet og hele representantenes hus, i tillegg til lokale valg. Dette blekner i forhold til presidentvalg, når det gjelder oppmerksomhet, særlig utenfor USAs grenser.

Men det er viktig nok, for det bestemmer hvem som bestemmer hva i Washington DC, og det er fortsatt der verdens mektigste kvinner og menn befinner seg, med presidenten i Det hvite hus, øverst på totempælen.

Men det siste er noe av det som blir interessant med tirsdagens valg. Hvor stor makt får Joe Biden, etter dette mellom valget? Blir det stort eller knapt republikansk flertall i representantenes hus, og kan han holde makten i senatet?

I representantenes hus tyder målingene entydig mot at republikanerne overtar flertallet når alle de 435 plassene står på valg. Det er republikansk vind i seglene, nasjonalt. Dessuten er det nesten uten unntak slik at den sittende presidenten mister flertallet i representantenes hus, ved første mellomvalg.

Blir det en knapp seier her til republikanerne, kanskje bare 20 plasser, har Biden en mulighet til å skape kompromisser med en sentrumsorientert politikk – slik han var kjent for før Obama-perioden.

Blir det en stor seier, kanskje 50 plassers overvekt, vil dette kammeret være en murvegg mot Biden.

Det store spørsmålet er om republikanerne også kan ta kontroll over senatet. Årets kull med senatorer ble valgt for seks år siden, i det som var et godt valg for republikanerne – da Trump ble president. Derfor må partiet gjøre et svært godt valg for å styrke seg denne gangen, og ta makten fra demokratene, som holder flertallet på tynnest mulige vis – med visepresident Kamala Harris’ dobbeltstemme.

Veldig mye tyder på at de gjør nettopp det. Republikanerne har vind i ryggen, inn mot valgdagen. Selv relativt svake kandidater, som Herschel Walker, en tidligere amerikansk fotballspiller i Georgia, kan vinne over en sittende demokratisk kandidat, med litt medvind.

Georgia, Arizona, Nevada, New Hampshire og Wisconsin er blant de delstatene der dette trolig avgjøres, og det er merkbart når man følger amerikanske medier, hvor mye mer optimistisk republikanerne er enn demokratene.

Joe Bidens popularitet er på ca 42% nå. Det er mer enn den har vært på det laveste, men fortsatt ikke bra, når han er partiets frontfigur. Dette sammenholdt med pris- og rentestigninger, særlig på fyring og bensin, gjør at republikanerne trolig trekker det lengste strået også i senatet.

Det betyr at Joe Biden får mindre handlingsrom, og det styrker repblikanernes evne til å stanse hans agenda, de neste to årene, før valget i 2024. Og amerikanske politikk er dessverre blitt slik, at det handler veldig mye om å stanse motparten, og mindre om egen politikk og gode kompromiss.

Mediene er verre enn politikerne selv, og er blitt rene heiagjenger for hver sin side – og mest til demokratenes fordel.

Tirsdagens valg er viktig, men også en veldig spennende opptakt til neste presidentvalg, som kommer til å bli et skue, nesten uansett.