Jubel for gislene – marerittet fortsetter

Det var rørende å se gjenforeningene, da de tre israelske gislene kom hjem søndag. Romi Gonen, 24, Emily Damari, 28, og Doron Steinbrecher, 31, er endelig tilbake i hjemlandet.

FRI: Det var rørende å se gjenforeningene, da de tre israelske gislene kom hjem søndag. Foto: GPO

Video av de frigitte gislene i det de omfavner foreldre, søsken og nære venner er sterkt å se. Hjemme igjen, 471 dager etter at de ble brutalt bortført, 7. oktober 2023.

For Israel som nasjon er dette en kollektiv følelsesmessig berg-og-dalbane. Først bortføringen, deretter den psykologiske terroren fra Hamas, gisler som drepes, videohilsener fra fangenskap, signaler om våpenhvile, og deretter det motsatte. Det er vanskelig å forstå hvilket traume det har vært for Israel.

For de tre jentene var hele nasjonens døtre. Enhver mor eller far, så sine egne i dem som ble bortført fra musikkfestivalen, eller fra sine hjem 7. oktober. På samme måte som de gjør det med hver fallen soldat, slik er ingen uberørt av dem som er fanget, som lider og i verste fall dør i tunnelene på Gaza.

Minutter tidligere hadde de vært geleidet av maskerte og bevæpnede Hamas-terrorister fra en av deres biler, til en Røde Kors-bil, og mot frihet. Når fikk de vite at det var det denne dagen skulle bringe? Kanskje like før? Kanskje en dag tidligere?

Etter hvert får vi vite hva disse har opplevd i fangenskap. Gleden og smerten vil gå hånd i hånd for Israel, slik det har gjort siden Israel ble født i 1948.

Israels fiender lever for dette. Ikke for å skape en fremtid for seg selv og sine barn, men for å plage, terrorisere og ødelegge for jøder og for staten Israel.

I Israel gråter folket av glede for å få sine hjem. I Gaza ser vi bilder av Hamas-uniformerte menn med maskingevær som hylles av folk i gatene. Kontrasten mellom den siviliserte jødiske staten, og det barbariske muslimsk-arabiske voldsdiktaturet kunne ikke vært tydeligere.

Fortsatt sitter mange titalls kvinner og menn fanget hos terroristene. De neste seks ukene blir en tålmodighetsprøve for Israel. Og det kommer til å bli mange tunge stunder, etter hvert som det blir klart hvem som ikke har overlevd, av de mange som fortsatt er savnet.

Det er jubel og glede for dem som nå er fri. Og vi gleder oss med dem og alle dem som står dem nær. Og vi fortsetter å be for dem som fortsatt sitter fanget i Gazas tunneler, og dem som venter på dem.

Dramaet i Midtøsten er som en skrekkfilm, bare verre.

Lidelsene på begge sider er enorme. Hamas har ansvaret alene.

Nå venter krevende uker.