Kristen TV er «luftstyrkene»

Det er et stort privilegium å få drive med kristne TV-programmer. Det er vi veldig oppmerksomme på, og vi takker Gud for at vi får lov til dette.

Tone Haukeland Mork og Bjarte Ystebø i studio. Skjermdump

Men det å være på TV, er ikke målet. Målet er å bruke muligheten til å fremme Guds rike så godt vi kan med våre evner og de tankene Gud gir oss.

Vi prøver gjennom våre TV-program, å svare på en utfordring vi ser i kristen-Norge:

Den kristne kirke i Norge er under et massivt ytre press, fra krefter som vil at vi skal forlate troen på og bekjennelsen av bibelske sannheter.

Dette fører igjen til et indre press i kirkene, der enkelte ikke vil at pastorer, evangelister og lærere skal snakke sant om dette, for det gjør dem ukomfortable.

Bak ligger et ønske om å ikke være på kollisjonskurs med tidsånden. Livet er på mange måter mer behagelig når man kan flyte med strømmen og ikke vekke oppsikt eller anstøt.

I tillegg kommer det gamle ordet som sier at vi helst vil høre det som «klør i øret».

«For det skal komme en tid da de ikke skal tåle den sunne lære, men etter sine egne lyster skal de ta seg lærere i mengdevis, etter som det klør i øret på dem. De skal vende øret bort fra sannheten, og vende seg til eventyr», sier bibelen.

Det er den tiden vi lever i nå, tror jeg. Begge disse dynamikkene pågår i menighetene. Ønsket om å være anonym og ukontroversiell, og ønsket om å bare høre det som «klør i øret».

Dette er ikke hovedstrømmen i norsk kristenliv. Den tror fortsatt på evangeliet, klart og rent. Men det er mange nok, til at pastoren og predikanten, ofte velger minste motstands vei.

Jo, han eller hun vet hva bibelen sier og tror egentlig på det. Men livet for pastoren blir på mange måter også mer behagelig hvis man bare unngår visse spørsmål, eller omtaler dem i så generelle vendinger at det akkurat går under radaren.

I verste fall er det også en dobbelkommunikasjon som skal treffe både dem som vil ha bibelsk forkynnelse og dem som ikke vil det. Noen pastorer behersker denne metoden nokså elegant.

Når dette skjer, havner menigheten utenfor oppdraget om å være «sannhetens støtte og grunnvoll». Og det fører også til at mennesker som trenger å bli konfrontert med evangeliets sannhet i kjærlighet, ikke får det Gud har for dem, fordi vi mennesker kludrer det til.

Jeg kaller dette scenariet for at bakkestyrkene svikter. Pastorer, predikanter, evangelister og lærere er altså i dette bildet bakkestyrkene, som er der hvor folk møtes, «på bakken».

Kristen TV er i så fall luftstyrkene. Når bakkestyrkene ikke er operative, kaller man på luftstyrkene.

TV-signalene flyr liksom over og når rett inn i menneskers hjem, og på deres skjermer.

Og det er vårt mål. Vi vil holde opp Guds ords sannhet på en måte som gir frimodighet til kristne som synes det er tøft å stå opp for Jesus og hans evangelium. Og som gir håp til dem som ser med bekymring på utviklingen på talerstolen i deres egen forsamling.

Og som gjennom dette kan tjene Kristi kropp – den kristne kirke – til oppbyggelse og hjelp – som luftstyrkene.

Så får vi be om Guds nåde til å gjøre nettopp det.