Lett å velge side

Lørdagens rakettregn over Israel burde gjøre det lett å velge side i Midtøsten-konflikten.

Israel har aldri gjort noe for å provosere Iran. Israel vil ha fred med Iran. Israel vil ha fred med alle.

ANGREP: I helgen angrep Iran Israel. Det er lett å ta parti i denne krigen.

Men Iran vil ikke ha fred med Israel. De har sagt det mange ganger: De vil utslette staten Israel. Og de jobber målrettet for å oppnå det.

Israels krig er ulik alle andre kriger i verdenshistorien. For deres motstandere drives av et ønske om å utslette dem, kombinert med at de selv er villig til å dø i forsøket. Eller kanskje enda verre, de ønsker å dø martyrdøden. De ønsker å ofre sine egne, hvis de bare kan skade Israel.

Lederen for politbyrået i Hamas sa det med rene orde på libanesisk TV i desember. De iranske ayatollahene har gang på gang tatt til orde for å utslette Israel. Og kikker man bak deres uttalelser, finner vi en lære som handler om å skape en apokalypse, der jødeutryddelsen er sentral, for å rydde veien for den 12. imam, deres messias, om du vil.

Iran driver ikke med politikk, krig eller fred, som andre. De driver med endetid og apokalypse.

Sammenligner man med den kalde krigen, for eksempel, var det også en spenning med utslettelsespotensiale. Men forskjellen da, var at sovjeterne ikke hadde noe dødsønske. De ville overleve selv. Det er en sterk drivkraft for fred.  

Israel har fiender som romantiserer martyrdøden. Verden har aldri sett noe lignende fra en stat eller territorium.

Da Iran sendte raketter og droner mot Israel i helgen reiste det seg en koalisjon av nasjoner som ønsker fred. Israel, Jordan, Frankrike, USA og Storbritannia var alle med i å bekjempe terrorstaten.

På den andre siden stod Iran, Irak og Syria. Også Putin da. Han rykket ut med en uttalelse lørdag kveld om at Russland stod klar til å støtte Iran, dersom USA angrep.

Dersom det fortsatt skulle være noen Putin-apologeter igjen blant Israels venner: Det er på tide å våkne opp nå. Dette er ondskapens akse, for å låne et begrep fra en tidligere amerikansk president.

For øvrig var helgen først og fremst en oppvisning i israelsk forsvarsevne. I følge det israelske forsvaret sendte Iran 170 droner mot Israel. Ikke en av dem nådde frem til israelsk luftrom. Iran sendte også 30 cruise-raketter. Heller ikke dem nådde israelsk luftrom. 25 av dem ble skutt ned av Israel. I tillegg sendte 120 ballistiske raketter mot Israel. Samtlige ble stanset i luften av Israel og USA. En liten håndfull nådde frem til Nevatim militærbase i Sør-Israel, uten å volde noen stor skade.

Den eneste personskaden som inntraff var en syv år gammel arabisk jente i Israel, som ble rammet av restene av en rakett som var skutt ned, i Negev-ørkenen. Hun er kritisk skadet, og vi håper og ber om at hun skal overleve.

Hun er et symbol på den kampen Israels står i. For Israels fiender har ingen omsorg for arabere eller muslimer. Iran bryr seg ikke om palestina-araberne. Det har de aldri gjort. De iranske makthaverne er sjia-muslimer. På Gaza er de fleste sunni-muslimer. De er egentlig fiender. De bruker hverandre i en felles kamp mot Israel, drevet av jødehat.

Likevel, midt i dette forsøker Israel å bevare moralen, menneskeverdet og etikken som kjennetegner dem og hele den judeo-kristne verden. Og de klarer det med stil.

Israel er et lys for nasjonene. Og i helgen fikk vi se det lyset skinne på ny.

Iran, Putin og alle deres marionetter står igjen med skammen.

Det har vel aldri vært lettere å velge side.