Denne julen har det vært mange gudstjenester og samlinger der vi har bedt til Gud for en urolig verden. Du har gjerne hørt det der du har vært.
Foto: IDF
I min levetid har vi gått fra den kalde krigen, der vi levde med trusselen om krig mellom stormaktene, til en 30 år lang periode med en veldig fredelig verden, relativt sett. Kanskje den mest fredelige tiden i verdenshistorien.
Jo, det har vært kriger og konflikter, men de har vært små og geografisk isolerte, i den store sammenheng.
Når så Russland invaderte Krim og deretter gikk til fullskala krig mot Ukraina, er det noe som har endret seg. Plutselig kommer det nærmere, og fokuset øker på stormaktene.
Etter terrorangrepet 7. oktober ser vi potensialet for en eskalering av konflikten i Midtøsten til en regional krig.
Situasjonen er uoversiktlig og uforutsigbar. Når alt dette skjer, rystes samfunnet, og vi er ikke uberørt noen av oss.
Men ingenting bør komme overraskende på oss som leser bibelen. Krig, rykter om krig, det er forutsagt. For at vi skal forstå, når det skjer, at Gud ser alt, vet alt og har historien i sin hånd.
I 2. Timoteus 3 står det at i de siste dager skal det komme farlige tider.
Farlige tider er ikke tider for engstelse for oss som tror på Gud. Dette er tiden til å kjenne at kallet lyder.
Når det er mørkt, kan lyset skinne klart. Så la oss si som i barnesangen: Det lille lys jeg har, det skal få skinne klart.
Jeg tror vi, i de neste 10 årene skal få se at noen av de Illusjonene som har preget de siste 20-30 årene, brister.
Illusjoner om at alt er like rett, og det finnes ingen konsekvenser for synd. Illusjoner om menneskene er dypest sett er gode og at alle vil gjøre gode valg, dersom bare forutsetningene er riktige. Illusjoner om at sekularisering fører verden fremover.
Men ingenting er nytt under solen. Alle disse eksperimentene har samfunn og kulturer vært gjennom tidligere. Og alltid har det endt med det samme. Et samfunn uten Gud går til grunne. Evigheten er lagt ned i menneskehjertene – lengselen etter Gud ligger der og vekkes til live, gjerne på nødens dag.
Så derfor skal vi la lyset skinne i den tiden vi lever i. Tilbake til 2. Timoteus brev. Der står det videre om hva vi skal gjøre i farlige tider: Du skal holde fast på det du har lært og blitt overbevist om.
Det er helt menneskelig å bli rystet av store bevegelser i verden. Men husk at vi tilhører et annet rike. Vi er pilegrimer på gjennomreise. Vår oppgave er å tenne det lille lyset vi har og la det skinne i mørket.
Ingen ulykkestanker for deg og meg. Bare fremtid og håp.
Når det kriges, når mørke krefter kommer til syne, når hav og brenninger bruser og himmelens krefter rokkes.
Når dette begynner å skje, da skal vi rette oss opp og løfte vårt hode. For vår forløsning stunder til.
댓글