Skal det være plass til jøder i Norge?

På fredag var det 8. mars-feiring med tog i hovedstaden. Den internasjonale kvinnedagen har blant annet som mål å bekjempe vold mot kvinner. Til markeringen kom det i år en gruppe kvinner som ville stå opp for voldtatte jødiske kvinner i Israel og Gaza. Bakteppet er de mange voldtektene som ble utført mot kvinner 7. oktober, og antakelig også mot gislene som nå sitter fanget i Gaza.

Skjermdump: Dagen 08.03.24

Men det var ikke rom for deres paroler i 8. mars-toget. Der er det tydeligvis bare palestina-arabiske kvinner som skal ha vern, ikke jødiske kvinner.

Det er verd å merke seg at damene som ville demonstrere for jødiske ofre ikke hadde noen paroler av politisk valør. Ikke en gang en referanse til staten Israel, eller et israelsk flagg. Til gjengjeld var det mange palestinske flagg. De var tydeligvis velkommen.

Venstresiden er så forblindet av palestina-arabernes sak at de mister fullstendig gangsyn og anstendighet. Og de opptrer rasistisk og antisemittisk, på sitt verste.

Det er ingenting galt i å kjempe for en bedre fremtid for palestina-arabiske kvinner. Det bør alle anstendige mennesker gjøre. Noen av oss vil mene at Hamas ikke er de rette til å sørge for den, og vi vil ikke under noen omstendigheter akseptere premisset om at den jødiske staten står i veien for arabiske kvinners fremtid.

Samme dag som de uverdige scenene utspilte seg i Oslo, satt jeg i intervju med en kjent norsk jødisk kvinne, i samme by. Temaet var hennes og familiens historie i Norge, tilbake til 1880-årene og refleksjoner om vår tid og fremtiden.

«Jeg tror ikke det er noen fremtid for jøder i Norge», sa hun ettertenksomt.

Noen gater bortenfor ble altså kvinnene som ville forsvare jødiske voldtektsofre, jaget bort fra 8. mars-demonstrasjonen.

Jøder i Norge er engstelige for sin egen sikkerhet. De går uten jødiske særtegn når de er ute i offentlighet. De har beredskapsplaner for sikkerhet og flukt. Og de snakker mer enn på lenge om å dra til Israel, et land i krig, for å kunne være trygge.

Dette er en skamplett for Norge. Vår lille jødiske minoritet på noen hundre mennesker, som ikke sjenerer noen, føler seg utrygge og eksponert for fare. Og jeg er redd de har grunn til det.

Rundt om i verden er det dessverre mange eksempler på at jødehat går fra ord til handling, og koster jøder liv og helse. Stort sett skjer dette etter angrep fra mennesker med et arabisk-muslimsk jødehat.

Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) gjør sikkert en god jobb, men det er grunn til å tro at det er så mange mennesker i Norge med et voldspotensiale bygget på dette hatet, at PST ikke kan garantere for jøders sikkerhet. Det er i hvert fall slik kvinnen jeg intervjuet ser på det. Hun har langt på vei mistet troen.

Det må en bred aksjon til, ledet av politikere, kulturpersonligheter, kristne og muslimske ledere som vil stå vakt om vår jødiske minoritet. Ellers får vi pogromer i Norge også, slik jødene har opplevd mange av, og slik de opplevde 7. oktober.

Det er alvor nå, men det er ikke for sent.