.png)
Hva skal vi tenke og føle, når vi ser på det som skjer i og rundt Israel? Det er ikke tid for panikk eller nervøsitet. Gud har full kontroll, og har tilkjennegitt sin plan i Bibelen. Det er den han nå setter ut i livet.
Ingen overraskelser: Gud blir ikke overrasket over begivenhetene i Midtøsten. Han har full kontroll, skriver Bjarte Ystebø i denne artikkelen.
Gud skal vise hvem han er, gjennom Israel. Og vi nærmer oss det punktet, i verdenshistorien.
Jødenes historie vitner om 2000 år i landflyktighet, spredd over hele jorden. Gjennom adskillelse, forfølgelse, pogromer og utslettelsesforsøk, har den jødiske nasjonen overlevd.
Mot alle odds består den i dag med sitt eget språk, sin egen tro og kultur, og ikke minst – siden 1948 – med sitt eget land.
Jeg er overbevist om at vi nå befinner oss i den perioden som er beskrevet i Amos bok, kap 9. Det står om en tid da Israels skjebne skal vendes.
De skal bygge opp igjen ødelagte byer og bo i dem. Jeg planter dem i deres egen jord, og de skal aldri mer rykkes opp av jorden jeg har gitt dem, sier Herren din Gud.
Israel har kommet for å bli, denne gangen. Og det er som om vi er på oppløpssiden i historien, der Gud griper inn, for å fullføre sin plan.
Det samme er beskrevet i Esekiel 36. Der forteller Gud om hva som skal skje når han fører sitt folk tilbake til Israel.
Jeg henter dere fra folkeslagene, samler dere fra alle landene og fører dere hjem til deres eget land. Jeg tar steinhjertet ut av kroppen deres og gir dere et kjøtthjerte i stedet. Jeg gir min Ånd i dere og gjør at dere følger forskriftene mine, holder lovene mine og lever etter dem.
Det skal altså skje en åndelig gjenopprettelse, i forbindelse med den fysiske gjenopprettelsen av Israel.
Og i samme kapittel sier Gud:
«Jeg griper ikke inn for deres skyld, Israels hus, men for mitt hellige navns skyld».
Gud har tenkt å vise seg som Herre over alt, gjennom det vi nå er vitne til. Det handler om at hans navn skal æres. Og at vi skal komme dit, der «hvert kne skal bøye seg, og bekjenne til Guds ære at Jesus er Herre».
Derfor er det ingen grunn til å få panikk av dramaet som nå utspiller seg i og rundt Israel. For Gud har sin hånd over Israel, og har tenkt å bringe ære til sitt navn – med hele verden som beundrende tilskuere.
I Bibelen står det en del om undring. Det er et lite brukt ord, i forkynnelse og i samtaler. Men Maria undret seg over ordet fra engelen. Folk undret seg over det gjeterne fortalte. Folk undret seg da de så Jesus gjøre mirakler. Og da Jesus hadde holdt Bergprekenen, står det at folket var slått av undring.
Det er grunn til å bli slått av undring, når vi ser hvordan Guds ord går i oppfyllelse. Ikke undring i negativ forstand, som om vi ikke tror det vi ser. Men undring som sier: Hvilken Gud, hvilken redningsmann han er!
For deg og meg kan det være lett å bli preget av bekymring, sinne og avmakt. Det gjelder både den urett som rammer Israel i media, og de mange smertefulle tapene de lider når sivile og soldater må ofre liv og lemmer for nasjonens skyld. Det er vondt, det hele.
Men vi trenger ikke tvile på hvordan det skal ende. Det kan vi lese om i Bibelen. Fra Sion skal redningsmannen komme. Det er ikke lenge til. Det skjer i rett tid, og alle begivenheter som leder frem til det, er under Guds fulle kontroll, både dem vi lett kan forstå, og dem som er vanskeligere å begripe.
I mellomtiden, har vi fått vårt oppdrag når det gjelder Israel. Trøst, trøst. Tal vennlig. Fortell at redningsmannen er her. Be om fred for Jerusalem. Tjen dem, og vær deres venn.
Og så kan vi undre oss, over hvilken mektig Gud vi har. Og beundre ham.
Comments