Vi glemmer ikke Ukraina

Det er fortsatt kritisk i Ukraina. Hver dag dør mennesker på begge sider av grensen mellom Ukraina og Russland. Russland og president Putin bærer ansvaret for denne krigen alene. Og vi må ikke glemme, og vi glemmer ikke det ukrainske folkets sak.

Bedehuskanalens seere samlet inn over to millioner kroner til dem som har det vondt i Ukraina. Skjermdump fra sendingen.

24. februar 2022 invaderte Russland Ukraina. Et fredelig naboland, som ikke utgjorde noen trussel mot sin storebror i nordøst.

Ukraina hadde ikke gjort noen aktive tiltak for å ramme Russland. Det kunne de ha gjort, med folkeretten i behold, etter at Russland åtte år tidligere invaderte Krim og annekterte ukrainsk land.

Men Ukraina er militært underlegen, og har ingen evne eller interesse av å ramme Russland. De vil leve i fred med sine naboer.

Mange hundre tusen, kanskje nærmere en million menneskeliv har gått tapt i denne krigen. Og alt kan spores tilbake til en skjebnetung beslutning, fra Putin, om å invadere sine fredelige naboer i sør.

Det er mennesker som lider i begge land. Og i Norge er det mange som har relasjoner til begge folk, og vi lider med alle dem som har mistet sine, eller på andre måter lider under krigens konsekvenser.

I kristen-Norge pågår det en debatt om hvordan vi skal stille oss til alt det som skjer. Om Ukraina, eller vi i Vesten bærer ansvaret for at Putin invaderte Ukraina. Eller om vi kan på noe vis vise forståelse for det.

Jeg kan ikke se at det skal være noen grunn til det. At vestlige land gjennom NATO og andre samarbeidskonstellasjoner vil demme opp for å bygge beredskap mot russisk aggresjon, er både riktig og nødvendig. Det er jo det vi selv gjør. Vi vil beskytte våre grenser i Norge, mot det samme.

Russland opererer med en interessesfære, som Putin mener de har rett til å agere innenfor. Men det er ikke en slik verdensorden vi kan ha. Det ville jo potensielt kunne ramme Norge også, dersom Russland bestemmer seg for at vi er i deres interessesfære.

At vi har en strategisk og pragmatisk fordel av at det ikke blir konflikt mellom Russland og andre land, må ikke bety at vi gir etter for en aggresjon som i første omgang går utover Ukraina, og i neste omgang rammer flere land.

Jeg er glad for at de som var allierte ledere under 2. verdenskrig ikke tenkte på samme måte som dem som vil la Russlands aggresjon belønnes med ettergivenhet. Da hadde vi vært styrt av det tredje riket, den dag i dag.

Det er godt å se at de fleste nordmenn, både kristne og andre, står trygt på det ukrainske folks side. Vi fikk se et flott eksempel på det forrige uke, da Bedehuskanalens seere samlet inn over to millioner kroner til dem som har det vondt i Ukraina.

Da krigen brøt ut, for to og et halvt år siden, hadde Kanal 10 en lignende innsamling, der det kom inn rundt 2,5 millioner kroner.

Ingen av disse er politiske markeringer. Men når vi møter nøden og urettferdigheten samtidig, skjer det noe i oss alle, og vi får lyst til å gjøre noe.

Vi vil ikke ha konflikt med Russland. Vi vil ikke vekke den russiske bjørnen. Historien har vist at det er farlig. Men vi må ikke være redde for å ta stilling til rett og urett.

Begge folk fortjener fred nå. Det kan bli smertefulle kompromisser for Ukraina. Det er det ingen grunn til å glede seg over. Dersom Ukraina må avgi en millimeter av sitt land, er det en seier for Putins lovløse og hjerteløse krig, der han har ofret både egne befolkning og Ukrainas i en meningsløs og uberettiget krig.

Det er det farligste av alt.